VISKOSE

Viskose er et svært allsidig materiale som kan etterligne både mykheten til bomull og glansen til silke. Det har et karakteristisk tungt fall, noe som gjør det spesielt godt egnet til plagg som draperte kjoler. Vi liker å jobbe med både vevd og strikket viskose – tyngden i strikkede stoffer gir en følelse av luksus, mens vevd viskose er fantastisk mykt og kan varieres i det uendelige.

Viskose er en regenerert fiber, noe som betyr at den er laget av cellulose som er løst opp i en kjemisk prosess og deretter gjenskapt (regenerert) til tynne, lange fibre. Resultatet er et mykt stoff som puster og absorberer fuktighet omtrent som bomull og andre naturfibre. Samtidig har det et mer elegant uttrykk, siden fibrene kan gjøres finere og varieres i struktur og utseende. Ulempen er at viskose kan krympe i vask (akkurat som bomull), og plagget kan derfor ha behov for å formes forsiktig mens det er fuktig. Lett stryking mens plagget fortsatt er litt fuktig, kan også bidra til å gjenopprette fasongen.

Vi velger ofte viskose fremfor bomull og polyester av miljøhensyn. Bærekraft er et komplekst tema, og alle materialer har både fordeler og ulemper. Det store vannforbruket og miljøpåvirkningen ved bomullsdyrking kan imidlertid gjøre bomull problematisk. Polyester og andre syntetiske fibre som er laget av fossile (og begrensede) ressurser, er heller ikke ideelle fra et bærekraftperspektiv. Viskose kan derfor være et bedre alternativ, siden råmaterialet generelt har lavere miljøpåvirkning. Den største miljømessige ulempen ved viskose er bruken av kjemikalier i produksjonsprosessen. Derfor liker vi også å bruke nyere regenererte fibre som cupro eller lyocell når det er mulig.

Vaskeanvisning:
Vask helst på 30°C på et skånsomt program for å redusere slitasjen på plagget. Vreng plagget og lukk eventuelle glidelåser før vask. Viskose kan føles stivt når det er vått og kan ha behov for å formes og strekkes forsiktig for å beholde fasongen. Vær imidlertid forsiktig, siden viskose er svakere når det er vått enn når det er tørt.

MODAL

Modal ligner svært mye på vanlig viskose. Det er en type viskose som vanligvis fremstilles av bøketrær. Blant viskosefibrene er modal den som har egenskaper som ligger nærmest bomull. Modal er en mer stabil fiber enn vanlig viskose, noe som betyr at den tåler vask bedre. Fibrene er lengre, noe som gir materialet en spesielt myk og glatt følelse.

CUPRO

Cupro fremstilles også av cellulose, men i stedet for trevirke produseres det av rester av bomullsfibre som ellers ikke ville blitt brukt. Produksjonsprosessen er også noe enklere og mer effektiv enn den tradisjonelle viskoseprosessen, og krever færre og mindre skadelige kjemikalier.

Materialet er svært mykt og smidig, ofte med en lett matt, silkelignende overflate. Fibrene er vanligvis lengre enn i vanlig viskose, noe som gir glatte og raffinerte stoffer. En ulempe er at materialet kan være noe mer ømfintlig ved vask, siden fibrene ikke er like sterke.

LYOCELL

Lyocell produseres i et lukket kretsløp, noe som gjør det til et mer miljøvennlig alternativ til tradisjonell viskose. Det betyr at det brukes betydelig mindre vann og kjemikalier i produksjonsprosessen. Kjemikaliene gjenvinnes og brukes på nytt i senere produksjonssykluser, og de er mindre skadelige enn kjemikaliene som brukes i den tradisjonelle viskoseprosessen.

I motsetning til andre viskosefibre er lyocell en filamentfiber. Det betyr at fibrene spinnes som én sammenhengende tråd i stedet for mange små fibre som tvinnes sammen. Resultatet er et svært glatt, mykt og raffinert materiale.

Lyocell ligner bomull ved at det absorberer fuktighet godt og føles mykt og kjølig mot huden, samtidig som det har det vakre fallet til viskose. Overflaten kan noen ganger føles litt ferskenaktig eller lodden. Denne mykheten er behagelig, men stoffet kan få små nupper dersom det behandles hardhendt.

ACETAT

Acetat er også en cellulosebasert fiber, men metoden som brukes for å løse opp cellulosen, er forskjellig fra viskose. I viskoseproduksjon brukes alkaliske stoffer, mens acetat produseres ved hjelp av sterk eddiksyre. Den resulterende massen løses deretter opp ved hjelp av aceton, og når acetonet fordamper, dannes materialet til tynne fibre.

Acetat ligner syntetiske fibre ved at det er en filamentfiber som består av lange, tynne tråder som kan gi lette, glansfulle stoffer. Acetat er imidlertid mykere og mer følsomt for varme. Det brukes først og fremst i fôrstoffer, men kan også brukes i andre typer lette og myke tekstiler.

Vask:
Vask helst på 30°C på et skånsomt program for å redusere slitasjen. Vreng plaggene og lukk eventuelle glidelåser. Materialet kan strykes på lav varme, men bør ikke strekkes etter vask, siden fibrene er ømfintlige når de er våte.

BOMULL

Bomull er vår vanligste naturfiber. Den puster godt, regulerer temperaturen effektivt og er slitesterk både i vask og ved daglig bruk. Bomull krymper imidlertid ofte i vask, men kan noen ganger strekkes forsiktig tilbake i fasong mens den fortsatt er fuktig.

Bomull er en svært anvendelig fiber, men konvensjonelt dyrket bomull innebærer flere miljøutfordringer. Den krever store mengder vann og kjemikalier, arbeidsforholdene for bomullsplukkere kan være vanskelige å kontrollere, og store bomullsplantasjer kan belaste økosystemene rundt.

Derfor er vi glade for at det de siste årene har kommet bedre alternativer.

Økologisk bomull produseres uten sprøytemidler og generelt med mindre vann enn konvensjonell bomull. Det er et bedre alternativ for miljøet, selv om tilgangen fortsatt er betydelig lavere enn etterspørselen.

Resirkulert bomull er et annet mer bærekraftig alternativ. Det består av fibre fra brukte plagg som blandes med enten nye bomullsfibre eller andre materialer. De resirkulerte fibrene er ofte kortere og vanskeligere å spinne, og fungerer derfor vanligvis best når de blandes med lengre fibre.

Vask:
Bomull tåler høye temperaturer og er faktisk sterkere når den er våt enn når den er tørr. Avhengig av plagget og stoffets konstruksjon kan bomull ofte vaskes på temperaturer opptil 60°C, men krymping kan forekomme. Bomull kan strykes på høy temperatur. Det krøller lett og tørker relativt langsomt.

LIN

Lin er et av våre eldste naturmaterialer. Fibrene som brukes til stoff, finnes inne i linplanten, mellom det harde ytre laget og kjernen. For å utvinne fibrene legges linen utendørs eller i vann slik at de harde delene kan brytes ned. Prosessen kan også fremskyndes i kontrollerte miljøer ved hjelp av fuktighet og kjemikalier, men dette gir ofte fibre av lavere kvalitet.

Når de harde delene er brutt ned, tørkes linen. Når den er helt tørr, bearbeides den med ulike verktøy for å fjerne de gjenværende harde delene. Fibrene brytes, bøyes og kjemmes gjennom stadig finere kammer til bare de lengste fibrene er igjen. Disse spinnes deretter til garn. De kortere fibrene som fjernes under prosessen, kan brukes til andre formål, for eksempel isolasjon eller komposittmaterialer.

Lin er et naturmateriale av høy kvalitet. Det absorberer fuktighet enda bedre enn bomull, men tørker raskere fordi det også transporterer fuktigheten bort fra kroppen, omtrent som ull. Lin er sterkere når det er vått, men i tørr tilstand er det faktisk sterkere enn bomull.

Fibrene er lange og har en lett glans, noe som gir glattere stoffer med en naturlig glans. Lin krøller imidlertid lett og kan være vanskelig å glatte ut igjen dersom fibrene har fått skarpe bretter.

Lin regnes som en miljøvennlig fiber. Det krever relativt lite vann under dyrking og produksjon, og generelt mindre bruk av sprøytemidler og gjødsel. Det kan også dyrkes i mange områder med tilstrekkelig fuktig klima. Dyrkingen og bearbeidingen er imidlertid relativt langsom og arbeidskrevende, noe som bidrar til den høyere prisen.

Vask:
Lin kan ofte vaskes på temperaturer opptil 60°C, avhengig av stoffets konstruksjon. Fordi fibrene er følsomme for mekanisk belastning og kan brekke, bør lin aldri tørkes i tørketrommel. Det kan skade den naturlige glansen og den glatte overflaten. Lin kan strykes på høy temperatur med rikelig damp, og gjerne også rulles dersom du har mulighet til det.

POLYESTER

Polyester er en syntetisk fiber laget av fossilbaserte materialer. Det er et svært vanlig materiale som kan gis mange forskjellige egenskaper. Det er slitesterkt og absorberer svært lite fuktighet, noe som gjør det godt egnet til for eksempel treningstøy. Lette kjolestoffer og chiffon er ofte laget av polyester, siden fibrene kan gjøres tynne samtidig som de er relativt sterke og rimelige.

Polyester blandes ofte med bomull for å skape stoffer som både er myke og slitesterke, for eksempel til skjorter. Siden polyester er et syntetisk materiale, kan det formes ved hjelp av varme og gis permanente effekter – for eksempel plisseringer eller krusede fibre som gir en ullignende struktur.

En ulempe med polyester er at det ikke puster spesielt godt, noe som kan gjøre at det føles varmt og klamt å ha på. Det er også fremstilt av begrensede fossile ressurser som har en betydelig negativ miljøpåvirkning.

Resirkulert polyester er et mer bærekraftig alternativ. Mange tenker først på fleece laget av PET-flasker, men resirkulert polyester finnes i dag i mange forskjellige stoffkvaliteter. Selv om materialet fortsatt ikke er biologisk nedbrytbart, unngår man bruk av nyutvunnede fossile ressurser.

Vask:
Vask helst på 30°C på et skånsomt program for å redusere slitasjen. Polyester og andre syntetiske fibre kan frigjøre mikroplast under vask, så plaggene bør vaskes sjeldnere og så skånsomt som mulig. Vreng plaggene og lukk glidelåser før vask. Polyester er termoplastisk, noe som betyr at det kan smelte ved høye temperaturer. Det tåler stryking forholdsvis godt, men høy varme kan skade eller smelte fibrene.

POLYAMID

Polyamid er også kjent som nylon. I likhet med polyester er det en syntetisk fiber laget av fossilbaserte materialer. Polyamid var den første syntetiske fiberen som ble utviklet og er ekstremt sterk, selv om polyester i stor grad har erstattet den i mange bruksområder i dag.

Det brukes ofte i treningstøy, badetøy og lignende plagg. Det kombineres gjerne med elastan i stoffer som krever både styrke og stretch, for eksempel elastiske bånd. Mange blondestoffer er også laget av polyamid, siden fibrene kan være svært tynne og samtidig sterke.

Vask:
Vask helst på 30°C på et skånsomt program. Syntetiske fibre som polyester og polyamid kan frigjøre mikroplast under vask, så plaggene bør vaskes sparsomt og skånsomt. Vreng plaggene og lukk glidelåser før vask. I likhet med polyester er polyamid termoplastisk og kan skades av høy varme.

ELASTAN

Elastan er en syntetisk fiber basert på fossile materialer, i likhet med polyester og polyamid. Det som skiller elastan fra disse, er elastisiteten – fiberen kan strekkes opptil seks ganger sin opprinnelige lengde. Derfor brukes elastan i små mengder i stoffer som trenger stretch og evnen til raskt å gå tilbake til sin opprinnelige form.

Elastan kalles ofte Lycra, som egentlig er et merkenavn for elastanfiber. Materialet ble opprinnelig utviklet som en erstatning for gummi, som ikke kan farges og har en tendens til å brytes ned over tid. Elastan tåler tørr varme, er relativt sterkt og kan farges.

En ulempe er at elastan kan skades av sollys og klor. Dette merkes ofte på badetøy som har vært mye brukt i basseng og tørket utendørs. Elastanfibrene kan brytes ned og bli synlige som tynne tråder som stikker ut fra stoffet.

Elastisiteten kommer fra fiberens struktur, som består av både stive og fleksible segmenter. De fleksible delene fungerer som sammenfiltrede strikker som strekkes ved belastning og går tilbake til sin opprinnelige form når belastningen opphører.

I de fleste motestoffer brukes elastan i små mengder – vanligvis rundt 2–10 % – for å gi elastisitet. Høyere andeler brukes i treningstøy eller formende plagg. Den vanligste metoden er å bruke elastan som en kjernefiber, med hovedfiberen spunnet rundt. På denne måten får stoffet følelsen til hovedfiberen, men med ekstra stretch.

Vask:
Siden elastan vanligvis bare utgjør en liten prosentandel av stoffet, bestemmes vaskeanvisningen hovedsakelig av hovedfiberen. Elastan er imidlertid mer følsomt enn bomull, og stoffer som inneholder elastan bør derfor vaskes mer skånsomt. Tørking er også viktig – elastan tåler tørr varme forholdsvis godt, men varme kombinert med fuktighet kan skade fiberen. Derfor anbefales det generelt ikke å tørke stretchstoffer i tørketrommel. Tøymykner bør også unngås, siden den binder fuktighet i plagget.

STRIKKEDE / VEVDE STOFFER

Plagg beskrives ofte som enten vevde eller strikkede. Vevde stoffer er vanligvis faste og lite elastiske, mens strikkede stoffer som regel er mer elastiske. Forskjellen er imidlertid ikke alltid så enkel – mange vevde stoffer kan være ganske elastiske, og enkelte strikkede stoffer kan være forholdsvis stabile.

Det som avgjør om et stoff er vevd eller strikket, er måten det er konstruert på.

Et vevd stoff lages ved at vertikale tråder (renning) og horisontale tråder (innslag) flettes sammen i en vevstol. Vevstrukturen kan varieres og skape forskjellige teksturer og mønstre, men vevde stoffer er generelt mer stabile.

Et strikket stoff lages ved hjelp av en strikkemaskin med mange små nåler som danner løkker av garn. Når man hører ordet «strikket», tenker mange på tykkere plagg som gensere og skjerf, men lette stoffer som brukes til T-skjorter og leggings, er også strikkede. Et stoff som består av løkker, er strikket, mens et stoff som består av renning og innslag, er vevd.

Elastiske vevde plagg inneholder vanligvis en liten prosentandel elastan. Det er også mulig å skape mekanisk stretch uten elastan gjennom bestemte veveteknikker eller garnkonstruksjoner som gir stoffet elastisitet.

Vevde og strikkede plagg bør behandles litt forskjellig. Strikkede stoffer er ofte mer ømfintlige ved vask og kan krympe eller vri seg. Tørketrommel anbefales generelt ikke for strikkede plagg, siden de kan miste fasongen eller krympe.